kaldt...

Norge er og blir kaldt...

Og når det er kaldt er det vanskelig å fokusere...

Nå sitter jeg på hoved-deichmansbiblioteket og prøver å jobbe litt med essayene mine... men jeg fryser...

Jeg har på vanter, lue og skjerf når jeg skriver...

Dette er meg ikke fornøyd på biblioteket:


visste dere foresten at man føler seg ganske dum når man tar bilder av seg selv på biblioteket..?! yes da.. sier ikke mer enn: personlig erfaring!! ^^

GOD JUL...

Ja, trenger jeg å si mer?!

GOD JUL ALLE SAMMEN!!! (dvs de 4 stk som faktisk leser dette!!) ;)

sliten...

hei og hopp!

Hviiis noen lurte, kom jeg akkurat hjem fra SU (studentbaren). Nå spiser jeg en sjokolademuffins som er veldig god, og vurderer å sette meg ned å skrive julekort til folk i klssen min.. det hadde jo vært ganske koselig hadde det ikke?! men det kan hende jeg sovner istedenfor...

Jeg har hatt en fin kveld, og dansa med masse dramafolk jeg ikke kjenner så godt, men som jeg kanskje kommer i klasse med neste semester.. fint å bli litt "kjent" med dem og!!

Jeg hadde dramaeksamen ting i dag... dvs dramavisning som har 50 prosent å si av karakteren min i det ene faget mitt... damn scary, men tror det gikk bra... vet at gruppa mi ikke var helt synkronisert hele tida, noe som er dust, men alt i alt tror jeg at jeg ikke stryker iallefall...!

Alex McDreamy/McSteamy virket iallefall ut som om han var fornøyd så det er noe iallefall...!! :D Me like!!

Ellers er jeg så singel for tida at ALLE er pene... seriøst jeg kunne tatt å voldtatt hvem som helst for tida.. ikke bra, ikke bra... behersk deg Frida..! :P

tudelu og god jul!!!

livet mitt...

Får dere følelsen av å ikke være dere selv noen ganger?!

Jeg mener ikke dette som i å gjøre noe som du aldri har gjort før eller si noe du kanskje ikke egentlig mener... men mer som i en full ut-av-kroppen opplevelse!

Så ok: prøv det nå...

Bare se på livet ditt, hvor du er, hvem du er med, hva du tilbringer dagene med osv...
Tenk så tilbake 10 år... eller ikke så mye engang... 5, eller kanskje 3 år... ja, Hva ville 16 år gamle deg sagt om livet ditt?!

Jeg tror jeg ville sagt: AWESOME (men hvordan i alle dager tørr du?) :P Jeg ville faktisk aldri plasert meg i London etter videregående, ville aldri trodd jeg hadde turt... skulle gjøre alt på engelsk.. bli forstått, snakke med folk, få venner... woow sier jeg bare...

så i bunn og grunn, livet mitt er ganske awesome... men jeg liker ikke å vokse opp... kunne jeg ikke hatt lite awesome liv - bare uten lekser og stress..?! Og bare sammen med folk som vil/bryr seg like mye som meg (kommer til å skrive en lang klagepost om dette veldig snart)?!

lekser..?

Har noen lyst til å gjøre leksene mine for meg?! For jeg har ikke så lyst til å gjøre dem lenger jeg... Hvis noen vil, kan jeg kjøpe en stor sjokolade til dem!! :P Fristende eller hva!?!

Holder på med en "take home test" i det artige faget "English in action"... også siden jeg ikke er engelsk - vet jeg liksom ikke alle normene osv er.

F.eks. et av spm i testen er:

Here is a text sent by Katy to her friend:
"Hello! Me and laura r not goin 2lecture 2moro. Cu l8."
Rewrite the above text as an email sent to the student administrator of Kingston University.

Og det er egentlig ikke noe stress... sånn jeg ville gjort det ville jeg skrevet noe sånt som "Hei. Laura og jeg kan ikke komme på skolen i morgen, pga av personlige grunner. Håper ikke det er noe problem. Hilsen Frida", men så står det at det ikke skal være mer enn 150 ord, som sier meg at det kanskje burde være litt mer enn 20 som er det jeg ville skrevet... kanskje er vi bare mye mer uformelle når vi skriver til lærerne våre i norge?! Hva mer vil de at jeg skal skrive da faen?! Skal jeg finne på en grunn for at jeg ikke kunne komme?! Gå i detaljer om den syke bestemoren eller den viktige auditionen jeg skal på?!?! Jeg skjøøønner ikkkeeee....

bæsj!

stress...

jeg blir helt gæærn...
Jeg har bare alt for, alt for mye å gjøre... jeg har 5 store essay som jeg ikke engang har begynt på... og alle 5 er faktisk kjempe vansklige, og jeg VET at jeg må jobbe dobbelt så mye som mange andre fordi engelsken min er ikke sånn driiit bra og jeg må derfor se over minst 2 ganger fler enn de som bor her...
og nå føler jeg at alle bare maser skikkelig på meg.. sånn med at jeg må være sosiale med dem... det er jo kjempe koselige at folk vil være med meg... men sånn som i dag, når jeg faktisk TRENGER å sitte hjemme hele dagen å gjøre lekser og jeg allerede har lovt meg bort at jeg skal stikke hodet innom en fest i kveld, har jeg rett og slett ikke tid til å være med å spise middag ute... selv om det virker kjempe koselig... og når jeg sier nei, føler jeg at de blir skikkelig sure og irriterte fordi jeg hele tiden sier nei.. Også får jeg kjempe dårlig samvittighet fordi de hele tiden kommer med forslag til ting å gjøre, mens jeg nesten aldri gjør det...

det er faktisk veldig vanskelig å ballansere flere venneflokker... spesielt når hver av gruppene ikke forstår hvorfor jeg er med den andre gruppen... Det gjør at jeg kommer i en veldig rar mellomsposisjon som jeg aldri har vært i før, og som jeg ikke har noe lyst til å være i...

ååh... bare alt for alt for mye å gjøre, alt for mye å tenke på... og jeg klarer verken å tenke eller gjøre noe når jeg føler jeg blir pusha fra alle kanter...






... jeg får rett og slett lyst til å bare sette meg ned å gråte...

apropo

Apropo Harry Potter...

Visste dere at:

- Privet Drive (der Harry Potter bor i bøkene når han er hjemme hos tante og onkel) er ca en halvtimes kjøretur unna der jeg bor?!

OG...

- Tom Felton (Draco Malfoy), bor et eller annet sted - ikke så langt unna, her jeg bor... en jeg "kjenner" så han sånn 3 ganger i dag...! ^^ Lucky girl...

julestress og mother courage

etter mas fra flere hold, er jeg nødt til å ta pennen fatt og skrive litt mer om hva jeg holder på med... så derfor, på denne fredagskvelden, tenkte jeg at jeg skulle lage jeg meg en stor kopp med te (ps jeg smiler og tenker på kimmelim og emililie), sette på noe go' musikk i bakgrunnen (The Subways), brekke av en sjokoladebit, og se hvilket bokstaver fingrene mine bestemmer seg for å trykke på...

Vi nærmer oss jul med stormskritt, og med jul kommer også julestress... julestress i mitt tilfelle nå vil si lekser... Det har vært relativt rolig på leksefronten hittil... en del lesing og sånt, men nå er det faktisk ikke lenge til semesteret er ferdig, som vil si at jeg må levere inn sluttoppgavene mine... jeg har 4 fag, eller moduler, som vil si 1 essay i hvert fag (faktisk 2 i det ene), så tilsammen 5 essay... nå skal de heldigvis ikke være så lange, rundt 1000 - 1500 ord, og det er jo ikke allverdens, men likevel... jeg skal jo faktisk få til dette her på engelsk også da... så nå er det bare å la alkoholflaska ligge på hylla og dytte nesa ned i bøkene de neste ukene (som om det kommer til å skje, jeg bor jo i alkoholikerlandet) men jaja... jeg har såvidt begynt på den ene essayen - den mest kjedelige, men ikke begynt å skrive noe, holder fortsatt på med tankekart og greier...

I morgen drar jeg for å se på "Mother Courage and her children" på national theatre... igjen... denne skal jeg skrive 2 essay om... og ja, jeg skal faktisk se den alene... første gang jeg drar på teater alene, føler det blir skikkelig rart... men jeg fant ut at jeg rett og slett bare måtte... jeg har glemt så mye av forestillingen, og det er så lenge siden jeg har sett den, at jeg ikke klarer å skrive noe om den... dessuten var det en veldig kul forestilling... se trailern her! utrolig flinke skuespillere, spennende fortelling og UTROOOLIG musikk...
Fiona Shaw som spiller hovedrollen er drit flink, jeg har ikke tenkt noe spes om henne før (det er hun som spiller petunia Dursley i Harry potter filmene, altså tanta til harry).. men her er hun iallefall helt fantastisk... og haha... Stykket handler naturligvis om Mother courage og hennes barn (ligger litt i tittelen det), og jeg husker da jeg så på stykket første gang at jeg så litt spesielt på den ene sønnen hans.. og tenkte... jøss.. han var jo ikke så ille; bustete halvlangt brunt hår, 20-års alder'n og absolutt fiin kropp... WHO IS THAT GUY?! tenkte jeg... det må jeg finne ut av...

...

... jeg må bare få si først at jeg satt langt unna, så kunne ikke se noen detaljer eller liksom noe close up... og at han har forandra seg veldig, VELDIG mye etter sånn dere tenker han ser ut... det var Harry Melling ... ja, jeg er flau...


DA veit du at du er singel ass...


For å avslutte med noe litt koseligere, og sette meg selv i et litt bedre lys har jeg akkurat (det vil si for 3 dager siden) postet noen brev... så om ikke så alt for lenge nå får noen heldige utvalge noe artig i postkassa.. ække mye å skryte av, men noe er'e iallefall... Så legger med et koselig bilde av meg som skriver brev! ^^